Servering, skjenking og salg

Til og med 2024 hadde kommunen hatt et meget lavt gebyr (589 kr).  Dette gebyret skal dekkes kostnadene kommunen har med forvaltning av alkoholloven.
Alkoholforskriften sier at kommunene skal ta 6400 kroner for et skjenkegebyr. Samtidig sier forskriften at kommunen i “særlige tilfeller” kan sette et lavere gebyr. 

I denne perioden er derfor vedtatt at mindre arrangementer kan få innvilget redusert gebyr etter søknad (1500kr).
Mindre arrangementer kan søke om reduserte gebyr. Det er ikke noe fasitsvar på om redusert gebyr innvilges.

Men følgende momenter vurderes:

• Er dette et arrangement hvor alkoholsalg brukes som et virkemiddel for å tjene penger?
• Arrangør - ideell eller profitt?
• Hvor stor omsetning av alkohol forventes det på arrangementet?
• Hvor mange gjester forventes det til arrangementet?
   

I gjeldende planperiode er bestemt politisk at gebyrsatsen skal følge alkoholforskriften 

Drøftingen/vurderinger som ble vektlagt i forkant av vedtatt alkoholpolitisk handlingsplan ble følgende diskutert/drøftet:

• Gebyret må i større grad dekke kommunens kostnader på saksbehandling/veiledning og oppfølging/tilsyn av gitte bevillinger.
• I noen grad motvirke at alkoholsalg brukes som hovedvirkemiddel for å finansiere lag og foreninger.  Jamfør formålsparagrafen til alkoholloven
• Et stort volum av enkeltarrangementer kan virke konkurransevridende for næringsdrivende som driver faste skjenkesteder.

Intensjonen bak de nye gebyrene, er å finne en balanse mellom rettferdig konkurranse, dempe alkoholkonsum, fortsatt handlingsrom for å arrangere enkeltarrangement og finansiere selvkostprinsippet til kommunen.

Føringene fra staten er at gebyrene skal dekke kostnadene med alkoholforvaltningen.
Kostnadene er hovedsaklig:

• Kostnader til tilsyn på enkeltarrangmenter. Dette betyr full overtid med kvelds/helgetillegg. Det er i tillegg krav om minimum 2 kontrollører.
• Kostnader til tilsyn på faste skjenkesteder. (kveld/overtidstillegg på minimum 2 kontrollører). 
• Kostnader til tilsyn på salgsbevillinger (alle butikker)
• Krav om at det utføres 3 ganger så mange tilsyn som vi har salgs og -skjenkesteder i kommunen
• Lønnskostnader til saksbehandling og veiledning til bevillingshavere.

Skjenkebevilling (fast skjenkested):
Skjenkebevilling til puber, kafeer, restauranter og andre som vil selge alkohol hele året.
Krav om bestått kunnskapsprøve for styrer.
Ordinært skjenkegebyr.
Vandelskontroll av styrer og stedfortreder (politi og skatteetat)
Krav om internkontroll

Skjenkebevilling for enkeltarrangement
Skjenkebevilling for enkeltarrangmenter.
Ikke krav om bestått kunnskapsprøve
Ordinært skjenkegebyr med mulighet for å søke om redusert gebyr.
Vandelskontroll av styrer og stedfortreder etter behov (politi og skatteetat)

Skjenkebevilling for sluttet selskap (ambulerende)
Skjenkebevilling for et “sluttet selskap” .  Med «sluttet selskap» menes at det allerede, og før skjenkingen begynner,  er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, f.eks. til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv.
Skjenkegebyr for sluttet krets (460kr)
Forenklet saksbehandling uten sjekk av vandel osv.

Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag:

1. i lokaler hvor det drives serveringsvirksomhet (kafe, restaurant uten skjenkeløyve)
2. i lokaler som vanligvis er alment tilgjengelig for offentligheten (samfunnshus, forretningslokaler, kino, teater osv)
3. i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler som eies og drives av private, organisasjoner, bedrifter, foreninger o.l.
4. på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted, (Eksempel på slike tilstelninger er konserter, festivaler, åpne messer og tivoli)
5. på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass,
6. på skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for almenheten.

På steder som nevnt over, må heller ikke eier eller annen ansvarlig oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol.

Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 3 gjelder ikke når beboer i borettslag eller annet boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap.

Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 og 3 gjelder heller ikke når lokalet leies eller lånes ut til privatperson for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap, og utleier for øvrig ikke står for andre deler av arrangementet.